Det skal være trygt å levere inn audiovisuelt materiale til Spol Tilbake AS. Både når det gjelder oppbevaring av kundeopplysninger i vårt ordresystem og i vår behandling av audiovisuelt materiale forholder vi oss til gjeldende lovverk.

Behandling av personopplysninger

  • I følge personvernforordningen artikkel 6, må all behandling av personopplysninger ha et rettslig grunnlag. Et av behandlingsgrunnlagene som spesifiseres i forordningen er behandling av personopplysninger som er nødvendig for å oppfylle en avtale som den det gjelder er part i.
  • Samtykke kan også være behandlingsgrunnlag etter personvernforordningen. I følge markedsføringsloven må det foreligge eksplisitt samtykke eller et eksisterende kundeforhold for at peronopplysninger som e-post og SMS skal kunne brukes til markedsføring.

Spol Tilbak AS behandler personopplysninger som navn, telefonnummer og addresse om våre kunder i den utstrekning det er nødvendig for å kunne levere digitaliseringstjenester  til kundene.

I tillegg behandles personopplysninger i forbindelse med markedsføring via e-post. Før bruk av e-postadresser til slike formål innhentes samtykke.

Den registrerte har anledning til når som helst å kontakte oss for å trekke tilbake samtykket eller få sine registrerte opplysninger slettet.

Behandling av audiovisuelle personopplysninger

Åndsverksloven § 45c om retten til eget bilde sier at fotografi som avbilder en person, der den avbildede er gjenkjennelig for andre enn ham/henne selv, ikke kan gjengis eller vises offentlig uten samtykke fra den avbildede.

  • Vernet gjelder i avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av avbildedes dødsår.
  • Unntak: Bilder som har allmenn og aktuell interesse, bilder hvor avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet, og bilder av forsamlinger eller folketog i friluft.

Bestemmelsene i åndsverksloven § 45c gjelder i utgangspunktet for fotografi, men det er juridisk presedens for at avbildning tatt med video eller filmkamera også omfattes av bestemmelsen, da det også her dreier seg for en form for fotografisk avbildning.

  • I følge personopplysningsloven defineres personopplysninger som «enhver opplysning om en identifisert eller identifiserbar fysisk person.» Fordi en persons stemme kan identifisere en person, kan opptak av en persons stemme anses som en personopplysning, og således komme inn under bestemmelsene i personopplysningsloven. På samme måte vil også en fotografisk avbildning kunne regnes som en personopplysning.
  • Spol Tilbake AS behandler audiovisuelle personopplysninger kun i den grad det er nødvendig for å kunne digitalisere materiale for våre kunder. Innkommet materiale sees ikke gjennom av Spol Tilbake AS´ ansatte, annet enn det som er nødvendig i forbindelse med den monotorering og etterkontroll som inngår i våre kvalitetssikringsrutiner. Ingenting av det våre ansatte eventuelt måtte se blir videreformidlet på noen som helst slags måte.
  • Selv om Spol Tilbake AS’ virksomhet ikke er underlagt lovpålagt taushetsplikt, opererer bedriften under en selvpålagt taushetsplikt, og ethvert oppdrag utføres i full fortrolighet.
  • Spol Tilbake AS vil aldri spre eller videreformidle – hverken fysisk eller digitalt – materiale innlevert til oss for digitalisering uten samtykke fra avbiledede og rettighetshaver. Unntaket er dersom det oppdages materiale som viser kriminelle handlinger som medfører meldeplikt i henhold til straffeloven § 139.

Opphavsrett

I Norge har man siden 1995 hatt et såkalt tosporet system for vern av fotografier, hvor det skilles mellom fotografiske verk og fotografiske bilder.

  • Et fotografisk bilde viser hva som kunne sees fra en bestemt posisjon i et gitt øyeblikk. Det representerer en ren gjengivelse, eller fotografisk dokumentasjon. Et fotografisk verk er skapt ved hjelp av kunstneriske virkemidler for å uttrykke noe mer enn de ytre fakta. Det er fotografens tolkning av det han ser og opplever. Vesentlig er at det representerer en selvstendig skapergjerning, en individuell, selvstendig, skapende innsats.
  • Fotografiske verk har vern etter åndsverksloven i opphavsmannens levetid og 70 år etter dennes død.
  • Fotografiske bilder omfattes av det som kalles “nærstående rettigheter”. Her er vernet 15 år etter utløpet av fotografens dødsår, eller 50 år fra utløpet av det året bildet ble laget, avhengig av hva som gir lengst vern.
  • Før 1995 var det fotografiloven av 1960 som gjalt. Fotografier hadde vern etter åndsverksloven i 15 år etter utløpet av fotografens dødsår, eller 25 år fra utløpet av det året bildet ble laget, avhengig av hva som gav lengst vern.
  • Fotografiloven ble innlemmet i åndsverksloven og man fikk et tosporet system. Fotografier som fortsatt var vernet i 1995 fikk forlenget vernetid fra 25 til 50 år. Fotografiske bilder som allerede var falt i det fri fikk ikke forlenget vernetid. Det vil si: fotografiske bilder tatt før 1970 hvor fotografen døde før 1980, har ikke vern etter åndsverksloven. For fotografiske verk (dvs. fotografier med såkalt verkshøyde) som var falt i det fri før 1995 ble vernet “gjenopplivet” og forlenget til 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår.
  • Spol Tilbake AS vil aldri spre eller videreformidle materiale som har vern etter åndsverksloven.

Materiale som ikke digitaliseres

  • Dersom innlevert materiale inneholder kommersielle utgivelser vil disse ikke bli digitalisert, da enhver kopiering av slikt materiale er forbudt.
  • Vi forbeholder oss også retten til ikke å digitalisere materiale som kan anses som støtende eller upassende.